Takk for oss!

Denne bloggposten er ikke helt som de andre bloggpostene våre, den skal nemlig forklare hvorfor vi nå legger ned denne bloggen. Kapittelet Enmillionmeter avsluttes her, og selv om det hadde vært mye spenstigere om vi kunne si at det skyldtes kunstneriske uenigheter, er vi to i redaksjonen minst like gode venner som vi var da vi starta, like enige om at litteraturen kan redde verden, om at Skomsvold er dronninga, om at litteraturen faktisk er som en venn for oss, om at det aldri blir nok kaffe, og så videre. Fordi vi driver med dette på den såkalte fritida, trenger vi motivasjon for å fortsette. Oppmuntring, heiing, lesere. Det har det ikke vært så mye av.  En annen mangelvare er tid. Vi har begge flere tekst- og litteraturrelaterte prosjekter gående ved siden av studier og jobb, og nå ser vi at disse i større og større grad er på kollisjonskurs med bloggingen. Kombinert gjør dette at vi nå velger å avslutte Enmillionmeter. Vi takker de av dere som har lest og heia på oss, vi vet hvem dere er og setter stor pris på den støtten vi har fått.

Until next time,
Gina & Lena

 

Skandinavisk inntrykksfest

Jeg er det man kan kalle en vimsete leser. Jeg har ingen rangert leseliste, jeg har bare en voksende stabel med bøker, anbefalinger i hytt og gevær. Jeg bestiller meg bøker på impuls. Jeg leser ikke en bok av gangen, men på gefühlen, litt her og litt der. Jeg innbiller meg imidlertid at jeg nettopp av den grunn er en kreativ leser, en leser som ser muligheter og ikke begrensninger. Det beste med å parallell-lese bøker er nemlig å finne nye sammenhenger. Når alt kommer sammen og får en forbindelse, når brikkene faller på plass. Når bøkene, setningene utfyller hverandre. Når alt, i kombinasjon med litt for mye kaffe, blir en svevende sky av ord og tanker og bilder som gjør hodet lett, løfter en ut av leiligheten og får en til å sveve over husene, parkene, utekafeene.

Det var i hvert fall følelsen jeg hadde når jeg leste Eva Tinds Rosenvej og Leif Holmstrands Tjuvkløfta samtidig. Fortsett Skandinavisk inntrykksfest

Kjærlighet er et brev sendt tusen ganger

9788293237464

Kenneth Moe

Rastløs

Roman

Pelikanen, 2015

I lykkerusen etter en episode av NRKs ”Skam” og frustrasjonen over å måtte vente en hel uke på den neste, spontanså jeg ti av ti episoder av ”Dumpa” fra 2014. Humor-/dramaserien som jeg fant i NRKs nettarkiver tar for seg ti kjærlighetsbrudd basert på sanne hendelser. Hun som blir dumpet av typen mens han gamer, hun som blir dumpet rett etter at faren hennes har hjulpet henne med å flytte inn i hans leilighet, eller han som blir dumpet av dama over en talemelding fra natten før, mens hun spyr over hele frokosten hans. Serien beskrives på nettsiden som ”hjerteskjærende og morsomme historier om unge mennesker som gjør det slutt”. Likevel slår de i underkant av 5 minutter lange episodene meg som mer komiske enn hjerteskjærende. For selv om serien framstiller komiske, stygge og pinlige former for brudd, tar den ikke tak i selve bruddets vesen. Hvordan det føles å bli avvist, forlatt, sveket. Men først og fremst: tiden det tar å komme seg videre. For et brudd, eller en skikkelig avvisning for den saks skyld, er ikke som å rive av en plasterlapp. Det er som å halte rundt med hjertet i gips i uker og måneder til det blir latterlig lite og blekt.

Nettopp det har Kenneth Moe skjønt. Fortsett Kjærlighet er et brev sendt tusen ganger

Bungalowen fanger

bungalowBungalow
Inghill Johansen
Roman
Oktober, 2016

Jeg har blitt truffet av fenomenet Inghill Johansen. Rammet. Omfavnet. Bokmålsordboka sier om ordet fenomen at det er «noe merkelig og ualminnelig», altså stemmer det: Inghill Johansen er et fenomen. Merkelig fordi hun er ualminnelig, men mest fordi denne ualminneligheten ikke har blitt ropt høyere om. Jeg kan ikke forstå annet enn at Johansens prosa har en bred appell og vil være noe de aller fleste lesende mennesker vil ha glede av. For meg var navnet hennes helt ukjent frem til for noen måneder siden, da Bungalow kom ut og jeg plutselig så navnet hennes over alt: alle snakket om hvor fint hun skriver og anbefalingene haglet inn via ulike sosiale medieplattformer. Jeg ble nysgjerrig. Jeg ba forlaget om et leseeksemplar. Jeg leste boka.
Fortsett Bungalowen fanger

Inn i mørkets hjerte

InnbundetSvart belte

Marianne Clementine Håheim

Roman

Forlaget Oktober, 2015

 

Litteratur som tar opp mentale problemer kan være en kinkig sak. Om det er snakk om terapeutisk skriving er det gjerne uinteressant for andre enn den det gjelder. I de tilfellene det ikke er det, eller de litterære kvalitetene faktisk rettferdiggjør en utgivelse blir boken allikevel gjerne utelukkende tolket som en selvbiografisk bearbeidelse av egne erfaringer. Jeg skal ikke lyve, Marianne Clementine Håheims roman Svart belte treffer meg mye på grunn av framstillingen av ting jeg selv har vært gjennom. Nettopp derfor har jeg vært så usikker på om jeg skal skrive om denne. Ikke fordi det er ubehagelig å konfronteres med min egen fortid, eller fordi det er vanskelig å unngå å nevne denne i en omtale av Svart Belte. Grunnen til at jeg har fundert lenge over om jeg skal skrive om denne boken eller la være er fordi jeg er redd for ikke å klare å heve blikket fra gjenkjennbare tanker og handlinger og slik gjøre romanen urett som litteratur. Fortsett Inn i mørkets hjerte

Selvutslettende minimalisme

page_1_thumb_large

Vilde Heggem

Kjolen

Lyrikk

Forlaget Oktober, 2016

Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget

Etter en del års erfaring som leser, som litteraturviter og som kritiker er det sjelden jeg er helt rådløs i møte med en tekst, at jeg ikke vet om den er uvanlig treffende eller intetsigende, ikke vet hva jeg skal med teksten. Det siste året har jeg lest mye kortprosa, mye dikt og mye som er en blanding av begge. Jeg elsker den knappe, fragmentariske formen, og det faktum at det er vanskelig å sette noen avgjort merkelapp på teksten. Mitt møte med Vilde Heggems forfatterskap er samtidig mitt første møte med en bok hvor det er kun én setning på hver side. Eller setning og setning, flere ganger er det snakk om bare ett eller to ord. Jeg blar forbløffet, rådvill gjennom boken. Er dette alt? Fortsett Selvutslettende minimalisme

Kontrastenes pangfunksjon

 

kane
Sarah Kane. Photo: http://www.pauphoto.co.uk

I forsøket på å bevege meg mer utenfor den litterære komfortsonen min, har jeg kastet meg ut i noe (som for meg er) helt nytt: å lese teaterstykker, skuespill, tekst skrevet for scenen. Kanskje rister du oppgitt på hodet fordi slik tekst er noe av det du leser mest eller kanskje hever du øyenbrynene fordi du tenker «hvorfor skal hun lese teaterstykker?» Uansett: jeg har tatt en tur inn i den britiske dramatikeren Sarah Kanes verden.
Fortsett Kontrastenes pangfunksjon

Min type klubb

Jeg har aldri vært noe klubbmenneske. Var med i verken Pennyklubben eller Bamseklubben. Har aldri organisert bokklubb, matlagingsklubb eller strikkeklubb. Jeg var riktignok ufrivillig medlem i speiderklubben og svømmeklubben i flere år før jeg satte ned foten. Var med i fotballforeningen da jeg egentlig for lengst skulle ha sluttet. I en alder av 25 år og elleve måneder var jeg derfor relativt sikker på at klubben min ikke fantes, da jeg plutselig snublet over den en kveld jeg klikket meg uengasjert rundt på nettet. Singelklubben. Fortsett Min type klubb

Podkast: Om litteraturformidling, med hemmelig bonusspor

Vi er i det produktive hjørnet hva gjelder podkastepisoder for tida, så her kommer en splitter ny sending som du når som helst kan spille rett i øret. I dagens episode har vi besøk av Janne Nygård, nynorsk- og roller derby-entusiast som jobber hos Det Norske Samlaget. Vi diskuterer blant annet om man som litteraturelsker har en plikt til å formidle litteratur, og helt på slutten kommer et hemmelig bonusspor, spilt inn av rakkerungene Janne og Lena. God lytt!

En katedral i verden

Sonja Sacre Cœur
Kristin Berget
Roman
H//O//F, 2015
Anmeldelsen er basert på et leseeksemplar tilsendt fra forlaget

På høyden i Montmartre i Paris ligger den. Sacre-Cœur. Smak på navnet. Bad i fonetisk velbehag. Se på den. Vi kan hente fram alle våre mest pompøse og overdådige superlativer når vi skal beskrive dette bygget.

Le_sacre_coeur_(paris_-_france)
(Foto lånt fra Wikipedia)

I sterk kontrast til den majestetiske bygningen Kristin Bergets første roman henter tittelen sin fra, var det en sped liten sak som landet i postkassa mi rett før jul.
Fortsett En katedral i verden