Fra Lindstrøms arkiv

lind
Fra vinterarkivene
Merethe Lindstrøm
Roman
Oktober, 2015

Siden novellesamlingen Arkitekt fra 2013, har Merethe Lindstrøm byttet forlag, fra Aschehoug til Oktober. Hennes første utgivelse på nytt forlag plasserer seg helt i toppsjiktet av alt hun har skrevet til nå.

Den rommer et helt liv, denne romanen. Fortellerstemmen Merethe ser bakover til barndom, oppvekst, ungdomstid over i voksenlivet: bit for bit syr hun sammen en fortelling hvor forholdet til kjæresten og samboeren Mats går som en rød tråd. Eller, den tråden har nok en dystrere farge, antagelig svart eller grå. Livet har vært preget av en overveldende og grunnleggende usikkerhet: mangel på trygge omsorgspersoner, penger og stabilitet, tilstedeværelsen av Mats’ behov for flukt fra minnene og fra virkeligheten, rusens tronende rolle i livet hans, og dermed også i hennes.

Likevel er og blir det de to, Merethe og Mats, og dermed er det også en fortelling om kjærligheten, hvor vanskelig det er å slippe taket i noen når man har levd så lenge sammen at man ikke lenger vet hva som er meg eller deg.

Arrene er ikke lette å se, ikke mine, ikke dine, men helt fra begynnelsen får jeg den følelsen, at vi fører sammen noe som kanskje ikke bør sammenføres, din mors schizofreni, din fars alkoholisme, min fars angst, vi er en genetisk kode for uro. Men mest av alt virker vi disponert for en slags hjelpeløshet, en maktesløshet, en fattigdom kanskje.

At dette er en uttalt selvbiografisk roman burde ikke ha noe å si for lesningen. Det er fortsatt en roman, altså fiksjon. Autofiksjon, for å være helt presis: skrevet med utgangspunkt i eget liv. Likevel må jeg innrømme at det slår ekstra hardt, dette, disse beskrivelsene av et liv hvor solgløttene lar vente på seg, fordi jeg vet at mye av det nok faktisk har skjedd. Eller det kan være selve teksten, mest av alt er det selve teksten, at Lindstrøm skriver om vanskelige, nære tema som er så klisjélatente, som når man skal beskrive dem er så lette å klisse til med selvmedlidenhet eller overdreven dramatikk. Lindstrøm går ikke i noen av disse fellene.

Utover det faktum at hun som alltid har et mesterlig grep om selve språket, er det vel ikke umulig at hennes førstehåndserfaring med disse temaene og situasjonene bidrar til den uredde, rå og direkte, men samtidig varsomme fremstillingen. Lindstrøm beholder den poetiske nerven i teksten. Den mellommenneskelige tematikken kjenner vi godt fra forfatterskapet hennes, hun vender stadig tilbake til nære relasjoner og utfordringene med å leve sammen, mennesker som ikke kommuniserer tydelig nok, kroppsspråket og alt dette usagte som skriker stille ut i tomheten.

I Fra vinterarkivene skinner Lindstrøms språk vel så mye i partiene hvor hun beskriver naturen, gjenstandene i huset: hverdagslige ting vi kjenner og ser og har sett selv. Likevel spiller de en rolle her, representerer en del av dette livet, denne historien. Den evige ambivalensen jeg som leser kjenner på mens jeg leser boka: den er på samme tid så kompakt, vond og vidunderlig at jeg måtte porsjonere den ut til bare noen sider om dagen, er også til stede i relasjonen mellom Merethe og Mats, i hans forhold til selve livet og gjenspeiles i måten Lindstrøm beskriver alt rundt seg på.

Pianoet står svart og stille i arbeidsrommet ditt, en streng nonne, lukket ansikt, den stramme dekorasjonen midt på. Pianoet er fra den tiden vi aldri hadde penger, ikke kunne kaste noe. Pianoet vil ikke dra, det kan ikke bare gis bort, hvem vil ha det som gave. Det flasser tangenter, de marmorerte flisene på tangentene (ibenholt, elfenben) løsner under fingrene våre. Føttene stikker ut med gullsandaler, en pedal står stille i lufta som om noen slapp den der og gikk.

Helt til slutt får du et lite videoklipp hvor forfatteren selv leser den første siden i denne romanen. Og stort nærmere kommer man vel ikke, enn når forfatteren like foran deg leser en tekst hun selv har skrevet med utgangspunkt i sitt eget liv? Anbefalingen herfra er i alle fall krystallklar: Lindstrøms arkiv er verdt et besøk.

(Teksten er basert på et leseeksemplar fra forlaget.)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s