Luke 16: Diktende dialog

Om man er troende, agnostiker eller ateist så har de fleste av oss et forhold til Bibelen. I desember gjør den seg jo også ekstra aktuell, denne bøkenes bok. Det føles overflødig å forklare særlig videre, så la oss heller hoppe over til den boka dette skal handle om, nemlig diktsamlinga Bibeldikt. Det er ikke dikt fra Bibelen, men inspirert av den, i dialog med den.

bibelDet er forlaget Verbum som i 2014 ga ut boka, og redaktørene Jan Ove Ulstein og Alf Kjetil Walgermo forklarer i forordet: ”Formålet med Bibeldikt har vore å sette forfattarane i kontakt med den nye bibelomsettinga, og sjå kva som skjer i møtet med bibeltekst.”

I 2011 kom en ny bibeloversettelse, på både nynorsk og bokmål. Tolv norske forfattere fikk være med på dette arbeidet, en prosess man blant annet kan lese mer om i Karl Ove Knausgårds essay ”Hjelpemann på Bibelen”, en av de virkelig fremragende tekstene fra essaysamlinga Sjelens Amerika fra 2013. For en språknerd stopper hjertet nesten i gledessjokk når man hører om noe slikt: tenk så utrolig spennende å få være med på noe slikt! Ny oversettelse ble det i alle fall, og de to redaktørene for Bibeldikt har sendt ut tekster fra den nyoversatte Bibelen til en utvalgt gjeng norske forfattere.

Det er et storslått eksperiment, dette. Å samle 88 norske forfattere, for så å be dem skrive et dikt i dialog med hver sin bibeltekst. Jeg skal ikke bruke for mye plass her på å spekulere i hvorfor denne utgivelsen ikke har fått mer oppmerksomhet, men at spørsmålet er betimelig, er det ingen tvil om. Jeg ble oppmerksom på at dette verkets eksistens da jeg hørte Litteratur på Blå sin podkastepisode med tittelen ”I begynnelsen var ordet”. Her snakket Alf Kjetil Walgermo, både redaktør og bidragsyter, og Hanne Ørstavik, som også har med en tekst i denne samlinga, sammen om Bibelen og ”bibelspråket”. Ørstavik fortalte blan annet at hun vokste opp i en familie hvor bibelspråket var helt naturlig, og spør seg om det fortsatt er slik blant dagens unge.

Med et sånt utvalg av framifrå forfattere, er det selvsagt en umulig oppgave å velge noen få som skal trekkes frem. Diktene varierer i lengde, innhold, språkføring og form. Det som skiller seg mest ut er nok Karin Moes dikt Kanaanittisk ostekake, hvor hun rett og slett gjengir en oppskrift på, ja nettopp, en ostekake. Foruten de to diktene jeg har sneket inn i dette innlegget kan du når du åpne boka merke deg Anna Kleiva, Espen Stueland, Kristina Leganger Iversen, Brit Bildøen, Helge Torvund, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Silje Vethal og Øyvind Rimbereid, som alle har skrevet virkelig flotte bidrag til denne boka. Jeg kunne fortsatt å ramse opp, for dette er virkelig en skattkiste i ordets rette forstand. Det som gir diktene en ekstra dimensjon, er at leseren får vite hvilket bibelutdrag forfatteren har fått tilsendt, hva slags originaltekst denne nye er i dialog med. Ideen er jo genial, og heldigvis er også gjennomføringen svært vellykket.

Kjærlighetsåpenbaring

vi stod inni et lynnedslag
mens gale englers negler
skrapte hull på tinningene våre
og nøklene til dødsriket
regnet ned på oss
uten å ense annet
enn hverandre

                                                                 (Endre Ruset)

Tilbake til bibelspråket: Walgermo sier at det for et par tiår tilbake eksisterte en mye større berøringsangst når det gjelder Bibelen. Språket vil alltid inneholde påvirkning fra Bibelen, spørsmålet er om vi vet at vi bruker ord og uttrykk som er hentet fra Bibelen, sier han. Walgermo mener dette kan være en forklaring på at vi tror vi ikke bruker bibelspråket lenger: det er blitt internalisert. Han peker på uttrykk som ”å sluke kameler”, ”skriften på veggen” osv.

Som Walgermo selv sier: Bibelen er en virksom tekst. ”Guds ord vender aldri tomhendt tilbake.” Fint er det i alle fall at man kan bruke denne ikoniske teksten for å dyrke frem nyskrevne perler, noe Bibeldikt er full av.

Medan lyset kjem

Dei blå scillaene i skråninga ved kyrkjegarden vendt mot havet
Og tre bøygde av vind
Eg vil at Bach skal lyde i all æve
Til Guds ære

Om alle land ligg aude

I Dehli hostar ein
I Beijing ser ein ikkje himmelen
I dei opplyste og klimatiserte romma elskar dei rike
I midtrabatten overlever dei fattige til dei døyr
På eit kontor sit nokon og planlegg ein ny trasé

Medan lyset kjem, et vi frukosten vår
Vi tenkjer på eik og kristtorn, golfstraum til velsigning
Og ved polane is
Vi prisar barna og barnebarna og veit at ingen ting varer ved
Utanfor vindauget strekkjer ein raudstrupe halsen
Nebb mot nebb hakkar to fuglar på kvarandre
Vi tenkjer på framtida
Fossilt brensel, atomavfall, overskotet i oljefondet

Vil lyset vare ved?
Kan alt bli berre mørke?
Gud sveipe kappa si om kroppen og bli usynleg?

Ved godt vêr, midtsommars, utpå dagen, plar skodda
        sige inn frå havet

Medan lyset kjem, ber eg for at det alltid skal vere
       muleg med fotosyntese

                                                             (Rønnaug Kleiva)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s