Stopp og les (ikke stopp å lese)

stop-what-you-re-doing-and-read-this-”For en som alltid har likt å lese er det å lese en selvfølge. Men nettopp fordi ting er selvfølgelige er de verdt å stille spørsmål ved det. Så hvorfor leser du?”. Dette var et av spørsmålene jeg stilte Lena i denne bloggens aller første innlegg, og et spørsmål en bokelsker burde stille seg selv fra tid til annen. Uansett om du har et opplagt svar parat eller ikke, vil jeg her anbefale en bok som inviterer til å reflektere rundt forholdet til bøker. Stop what you’re doing and read this! og er et slags lesningens manifest utgitt av Vintage Books. Denne leseinspirasjonsbomben består av kortere essay av 10 forfattere, forskere og andre leseentusiaster. Personlige anekdoter, idealistiske forestillinger, psykologiske forklaringer, felles for tekstene er at de i en eller annen form tar for seg lesning.

 

Spesielt godt liker jeg bidragene til Blake Morrison, Tim Parks, Mark Haddon og Jeanette Winterson. Disse er de mest lekne og minst dogmatiske av de ti tekstene. Morrison tar i tolv minikapitler for seg ulike aspekter ved det å lese, som å gi og ta, dele og lese for sin egen del. Parks tekst handler om lesningens materialitet. Winterson sammenligner lesningen med å klatre opp et fjell i sitt eget hode, mens Haddons The right words in the right order kontemplerer diktningens spesielle magi.

 

”Thirty-four years later I keep having to remind myself how extraordinary this is. No rabbit, no hat, no camera, no canvas. Select the right words, and put hem into the right order and you can run a cable into the hearts of strangers. Strangers in China, strangers not yet born.”

 

Bokens hovedbudskap er som tittelen peker i retning av at å lese bøker burde inngå i dine daglige aktiviteter. Likevel henvender den seg ikke primært til et ikke-lesende publikum, men nettopp til boklesere. Den minner meg på hvorfor jeg nettopp elsker å lese bøker. For det hender jo selv en bokelsker fra tid til annen at den dårlige samvittigheten melder seg når man leser skjønnlitteratur istedenfor pensumartikler, eller i det hele tatt istedenfor å trene, lage middag eller vaske klær. Denne boken skylder ikke bare bort den dårlige samvittigheten, men får deg dessuten til å føle deg som et spesielt vellykket menneske. Dessuten gir den et par argumenter å slå i bordet med neste gang man møter noen som hevder å ikke ha tid til å lese bøker.

 

Bokens begrensede omfang fører nødvendigvis delvis til en overfladisk behandling av fenomenet lesning. Det er en del opplagte og noen litt banale poenger. Samtidig inneholder den også mer underfundige refleksjoner. Et eksempel er at mennesket i motsetning til synet eller språket genetisk sett verken er skapt til å lese eller skrive, noe som bare understreker hvor fantastisk dette fenomenet er. At ADHD ikke er en sykdom, men en konsekvens av å ikke lese bøker er en interessant tanke. Dessuten er det flere fine bilder som gjør lesningen av denne boken spesielt fornøyelig, som at diktet fungerer som fartsdump eller at bøker tjener som et skjold mot travelhet. Jeg liker også godt analogien mellom en bok og en flirt, da begge gir deg inntrykket av et spesielt og intimt forhold, men har akkurat det samme med mange (tusen) andre.

 

“Maybe we can start by reminding ourselves what a strange art form writing is. For there is no artefact as such: unlike painting or sculpture, there is no image to contemplate, there is no object you can walk around and admire. No one is going to say you must not touch. No alarm will go off it you get too close. You don’t have to travel to enjoy a piece of writing. And there is no performance, either. Strictly speaking. Unlike concerts or plays, you don’t have to queue for tickets or worry whether you’re near the front”

 

Et annet poeng er at ikke bare bøker, men lesning generelt kan lære oss noe. Det å lese krever imidlertid tilvending, akkurat som det å bestige et høyt fjell krever akklimatisering. Dette gjelder for øvrig ikke bare lesning generelt, men også i møte med en hver bok. Samtidig må det være legitimt å legge fra seg bøker som ikke er lest ut. Bøker er som mennesker, noen er lette å bli kjent med, noen er bare en kort romanse, noen er en evig lang venn, og noen går man bare ikke overens med. Slik advarer noen av tekstene i boken mot den typen lesning som foregår i skoleverket, da denne kan føre til at man ikke bare får visse bøker opp i halsen, men i verste fall kan miste en hver leselyst. ”The importance og taste and timing” er som Mark Haddon skriver alfa og omega. Samtidig er man som leser gjerne forutinntatt og en bok som definitivt ikke var det man lette etter kan blir akkurat det man trengte.

 

”More specifically still, I’m always in search of novels that understand and articulate precisely what it feels like to be a human being. Not so much getting characters right, which is the entry requirement, surely, but capturing the texture of life itself”

 

Det å lese handler nettopp om å finne noe i teksten som treffer en. Og det gjelder også i aller høyeste grad Stop what you’re doing. Bokens tekster er gode og lett tilgjengelig, samtidig som de inviterer til refleksjon på mange nivåer. Nå kan det kanskje virke litt paradoksalt å bruke tid på å lese en bok om hvorfor du burde lese, heller enn faktisk å lese en av bøkene denne boken fremhever. Likevel gjør ikke bare refleksjonsverdien, men også kvaliteten på tekstene boken til en leseopplevelse i seg selv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s