Et jeg i bevegelse

IMG_6881Jeg har tidligere uttalt at jeg foretrekker korte romaner framfor lange. En av grunnene er at korte bøker gjerne leses over en kortere periode, ideelt sett i løpet av en såkalt ”one sitting” og slik gir en mye mer intens leseropplevelse enn om man leser noen sider nå og da. En av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt på lenge var da jeg en torsdags ettermiddag bare skulle lese et par sider mens jeg spiste. To timer senere hadde lest ut boka. Autobiography of red (1998) av Anne Carson. Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før en amerikansk venn av meg anbefalte henne. Men i løpet av et par timer hadde jeg altså fått enda en yndlingsforfatter. Som også beviser at noen av de sterkeste leseropplevelsene kommer ut av det blå.

Handlingen er løst spunnet rundt myten om Geryon og Herakles, slik den fortelles hos dikteren Stesichoros, men er omvandlet til en moderne Bildungs- og kjærlighetsfortelling satt i en virkelighet lik vår egen. Red er blitt merket med ”A novel in verse”, men er verken noen tradisjonell roman, ei heller skrevet på noe konsistent meter. Verket fremstår som en kritisk utgave til en klassisk dikter (i dette tilfellet altså Stesichoros) med alle sine forord, kommentarer og vedheng. Som litteraturviter er det noen bjeller som ringer for muligheten for at disse forordene bare er fiksjon. Men etter å ha forhørt meg med Wikipedia kan jeg altså si med sikkerhet at det fantes en slik dikter, hvis fragmenter Carson her har gjendiktet. En slik labyrintisk paratekst kan virke avskrekkende på mange. Likevel skaper den en fin ramme om fortellingen om Geryon, og viser Carsons egenartige lekenhet med tradisjonen.

Selv om en hver tekst er en slags vev av referanser, er Carsons verker ekstremt fortettede. Her er henspillinger til alt fra greske myter til Gertrude Stein og tyske filosofer. All den tid det kjennes umulig å trenge gjennom veven, er det nettopp denne følelsen av uendelige muligheter som gjør boken så tiltrekkende. Språket, ordene i seg selv, er lett tilgjengelig, og samtidig ligger det så mye mellom linjene som gjør at det tar tid å fordøye det man leser. Red minner meg på mange måter om Virginia Woolfs Orlando, i den grad den er en slags hybrid. Her går myter og urgamle vulkaner hånd i hånd med kjederøykende mødre, skole og plagsomme brødre. Red leker med fantasien og med forestillingsevnene idet det hverdagslige og nøkterne møter det overnaturlige og bisarre. Man rynker for eksempel ikke det minste på nesen av at protagonisten Geryon er et rødt monster med vinger, men samtidig en forvirret ung gutt.

Tell me, said Geryon and he intended to ask him, Do people who like sex

have a question about it too?

but the words came out wrong–Is it true you think about sex every day?

Herakles´ body stiffened.

That isn’t a question it’s an accusation. Something black and heavy dropped

between them like a smell of velvet.

Herakles switched on the ignition and they jumped forward onto the back of the night.

Not touching

but joined in astonishment as two cuts lie parallel in the same flesh.

Også selvbiografien som sjanger opptrer i nytenkt form i Red. Som femåring oppdager Geryon ordet ”each” og denne smertefulle oppdagelsen av at han ikke er det samme som broren sin, som omgivelsene sine fungerer som en katalysator for hans egen selvbiografi. En selvbiografi som skapes av språket og bildene som han prøver å fylle kløften mellom seg selv og verden rundt med. Geryon prøver å fange bevegelse med kameraet sitt på samme måte som Herakles nye elsker, Ancash, tar opp lyden av vulkanutbrudd, av monsuner og jordskjelv. Slik handler romanen om det å sanse, om lyd, bilder, tanker, følelser, berøring, blikk. Som Woolfs Orlando, er Geryon hele tiden i bevegelse, hele tiden mellom et og et annet. Orlando kjører bil gjennom Londons gater, Geryon flyr mellom kontinenter, mens han hele tiden forsøker å fange seg selv i bevegelse gjennom skrift og bilder. Men denne fangingen av deg selv er samtidig et forsøk på å slippe løs. Språket og kunsten er frihet og begrensning på samme tid. I skriften er fastfrossetheten, men samtidig muligheten for å finne opp sin egen myte igjen og igjen.

Ancash was talking of continental plates. It’s worst at the edges

of ocean trenches, where one

continental plate sinks under another. Aftershocks can go on for years.

I know, said Geryon. Herakles’ gaze

on him was like a gold tongue. Magma rising. Beg your pardon? Said Ancash.

But Geryon was taking his earphones off

And reaching for the belt of his coat. Got to go. The effort it took to pull himself

away from Herakles’ eyes

could have been measured on the scale devised by Richter.

Carson har et veldig sterkt billedspråk, som gjør slektskapet til poesien unngåelig å nevne.”They were two superior eels/at the bottom of the tank and they recognized each other like italics” og ”Geryon’s life entered a numb time, caught between the tongue and the taste”. De uvanlige metaforene river meg ut av hverdagens sløve omgang med omgivelsene. Det er også en varme og en lun humor i boken, som berører meg. “Although a monster Geryon could be charming in company”. Det vipper hele tiden mellom det proaiske og det poetiske, mellom det hverdagslige og det dyptfølte, det bokstavelige og det metaforiske, og der er nettopp denne differensen som for meg skaper magien i romanen. Autobiography of red er unektelig et pretensiøst og lærd verk, samtidig slår det meg først og fremst som en utrolig vakker og rørende framstilling av hva det vil si å være et selv. Og la meg til slutt bare påpeke det: Jeg trodde aldri jeg skulle identifiserer meg så mye med et rødt monster med vinger.

After undressing he stood

at the mirror and observed himself emptily. Freedom! The chubby knees

the funny red smell the saddening ways. He sank onto the bed and lay full length. Tears ran back into his ears awhile

then no more tears.

He had touched bottom.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s