Min type klubb

Jeg har aldri vært noe klubbmenneske. Var med i verken Pennyklubben eller Bamseklubben. Har aldri organisert bokklubb, matlagingsklubb eller strikkeklubb. Jeg var riktignok ufrivillig medlem i speiderklubben og svømmeklubben i flere år før jeg satte ned foten. Var med i fotballforeningen da jeg egentlig for lengst skulle ha sluttet. I en alder av 25 år og elleve måneder var jeg derfor relativt sikker på at klubben min ikke fantes, da jeg plutselig snublet over den en kveld jeg klikket meg uengasjert rundt på nettet. Singelklubben. Ikke en klubb utelukkende for single, selv om singellivet fører til påfallende mange lesekvelder. Singelklubben er det Flamme, forlaget bak konseptet, betegner som ”ikke en bokklubb, ikke en datingtjeneste – men noe enda bedre”, og jeg er enig. For selv om singelklubben strengt tatt er en bokklubb, er den det nærmeste man kommer en ikke-kommersiell sådan.

F267_Noen_er_nodt_til_CoverBoksingelen er et unikt Flammekonsept og i mitt syn en av de mer geniale oppfinnelsene etter ting som boktrykkerkunsten og romanen. En boksingel er en liten bok, egentlig mer et hefte, på rundt 30 sider, trykket i lite opplag. På samme måte som en musikksingel, kan man altså kjøpe en enhet litteratur. Til nå er det, så vidt jeg kan telle av hjemmesiden, utgitt 74 singler, og disse spenner vidt i tema og form. Dikt, korttekster, oversatte tekster, tekster skrevet av debutanter, tekster skrevet av erfarne forfattere: en boksingel kan være nesten hva som helst. Singelformatet er ikke en streng ramme som ord og setninger skal presses inn i, men formes med hver nye forfatter, hvert nye uttrykk. Boksinglene er skattekister der gullmyntene er sjokolade og innbyr til umiddelbar nytelse.

Singelklubben er det jeg oppfatter som et lavterskeltilbud både for den som skriver og for leseren. Singelens beskjedne format gjør at den ikke kan det samme som romanen. Men den kan nettopp noe annet. Singelen åpner for en annen type utprøving enn mer tradisjonelle genre, til og med kan en eneste singel inneholde flere ulike formater og uttrykk. Det betyr at det ikke nødvendigvis er noen sammenhengende historie som overleveres. Like gjerne er det snakk om løse assosiasjonsrekker og betraktningsfragmenter. Mange av singlene har en hverdagslig tematikk, med rom både for gjenkjennelse og for fremmedgjøring. Dette gjelder for eksempel den ferskeste singelen, skrevet av Inger Wold Lund. Noen er nødt til å elske meg (en tittel jeg faller umiddelbart for) er skrevet i samme stil som hennes roman Ingenting skjedde som ble utgitt i fjor, også på Flamme. Teksten består av korte beskrivelser av og refleksjoner rundt hverdagslige hendelser. Wold Lund er spesielt god på fine, rare og komiske detaljer, som passer singelformatet som hånd i hanske. Som for eksempel det å se ut som en superhelt som har misforstått instruksene.

For meg, altså, identitet var viktig før, men ikkje no. Eg har få identitetar. Identiteten er liksom litt barnsleg, finne ut av seg sjølv,
get over it. Kemneren drit i identitet. Som Platons hólebuarar sit vi der og skottar bort på identitetens skugge med fotballalbumet under låra. Same shit. Ja, kanskje har eg franske anar, ja, kanskje er eg kvinne, ja, alle bøndene i slekta, ja, litteraturstudia, litteraturtidsskrifta, ja, morsrolla, kva så? Ja, teaterutdanning, ja, nynorsk litteratur, det er ikkje til å halde ut. Har du pengar, treng du ikkje identitet. Identitet er eit påstått handlingsrom som ikkje gjer at ein handlar konkret, men byrjar å strikke vottar, lage buttons. Identitet, så kan vi kjøpe. Mi erfaring, mine roller, mi plikt, min arbeidsbakgrunn, mine kvalifikasjonar, ja. Men ingen identitet. Ingen identitet. Ingen identitet.

Samtidig skal en ikke kimse av tyngden i singelens innhold. Dette beskjedne formatet utelukker ikke på noen måte store tanker. Derimot fungerer filosofiske og eksistensielle betraktninger nettopp når de serveres i lite format. Hodet blir, på samme måten som magen, mett før øynene. Men det er alltid plass til dessert, også når desserten kommer i form av søte ord og setninger. Sitatet over er hentet fra Kristin Auestad Danielsens singel Joggesko (et eksempel på en singel på nynorsk) som handler om det skrive, og om det å være. På bare noen får linjer problematiserer Ausestad Danielsen identitetsbegrepet, og tar på en leken måte opp tunge filosofiske tanker.

KJÆRLIGHET, det vi kaller en følelse som ikke gir seg.
 Men hva er det? Et privat språk? En stadig
bevegelse til? Et minne i kroppen min av
 de håndhulene på hoftekammen min? Og må det være et slags sorgarbeid? (Se også: OPPMERKSOMHET, TRØST, DIDO, HJERTE, BARE, X.)

Kjaerlighet-et-register_300dpiDet gjør også Rebecca Lindenberg. Hennes Love, an Index kom ut på engelsk i 2012, dedisert
til Lindenbergs avdøde kjæreste og poet Craig Arnold, men er nå å finne som Flammesingel, gjendiktet på norsk av Nils-Øivind Haagensen. Kjærlighet, et register er et slags minileksikon om ting som minner om kjærlighet. Her er både mytiske innslag, samt en underliggende brodd. Det slår meg at Love, an Index er som skapt for singelformatet, da de lydhøre betraktningene antagelig ville ha druknet i et større format. For det er noe med det lille formatet som skaper en helt spesiell intensitet, som ikke sier for mye, men lar ting henge litt i luften. Bare se på sitatet over og under.

FORBUDEN  frukt, som granatepler og hemmelige kropper. kjærlighet, ikke akkurat en favoritt-eufemisme. Jeg kan kanskje forstå forbudt sex-for-å-føle-seg-mektig eller sex-for-å-være-snill, sex-for-å-bli-sett, men kjærlighet? Det skjønner jeg ikke.

Samtidig betyr ikke det at alle singlene er så dype, så insisterende. Mean girl av Olga Ravn (oversatt fra dansk) består av dikt med en umiddelbar, ærlig og upolert tone. ”Det jeg hater/er at jeg hater menn”. Mean girl er røff og dansk med sitt sinne, sin humor, sine popkulturelle referanser. Den gir en dyster framstilling av verden vi lever i med sine prøverom, sitt blekemiddel og mat i pulverform. ”Jo mer av verden/
jeg gnis mot
/jo tynnere slites jeg”. Den beske, metalliske smaken diktene får i munnen er likevel avbalansert av et menneskelig komponent.

så står jeg der


i en eller annen leilighet

og koker kaffe


og hater

 

en eller annen type

fordi han minner meg om en annen


idiot

 

slafser


så høyt


at man må mistenke ham

for


jeg vet ikke

våpenutvikling

Boksingelen underbygger min teori om at det er de små gledene i hverdagen som gir størst lykkefølelse. Å legge fra seg det man egentlig burde har gjort og lese en boksingel er den perfekte motkur mot et ellers hektisk liv.

(Omtalen er basert på digitale leseeksempler fra forlaget av seks utvalgte boksingler)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s