Takk for oss!

Denne bloggposten er ikke helt som de andre bloggpostene våre, den skal nemlig forklare hvorfor vi nå legger ned denne bloggen. Kapittelet Enmillionmeter avsluttes her, og selv om det hadde vært mye spenstigere om vi kunne si at det skyldtes kunstneriske uenigheter, er vi to i redaksjonen minst like gode venner som vi var da vi starta, like enige om at litteraturen kan redde verden, om at Skomsvold er dronninga, om at litteraturen faktisk er som en venn for oss, om at det aldri blir nok kaffe, og så videre. Fordi vi driver med dette på den såkalte fritida, trenger vi motivasjon for å fortsette. Oppmuntring, heiing, lesere. Det har det ikke vært så mye av.  En annen mangelvare er tid. Vi har begge flere tekst- og litteraturrelaterte prosjekter gående ved siden av studier og jobb, og nå ser vi at disse i større og større grad er på kollisjonskurs med bloggingen. Kombinert gjør dette at vi nå velger å avslutte Enmillionmeter. Vi takker de av dere som har lest og heia på oss, vi vet hvem dere er og setter stor pris på den støtten vi har fått.

Until next time,
Gina & Lena

 

Bungalowen fanger

bungalowBungalow
Inghill Johansen
Roman
Oktober, 2016

Jeg har blitt truffet av fenomenet Inghill Johansen. Rammet. Omfavnet. Bokmålsordboka sier om ordet fenomen at det er «noe merkelig og ualminnelig», altså stemmer det: Inghill Johansen er et fenomen. Merkelig fordi hun er ualminnelig, men mest fordi denne ualminneligheten ikke har blitt ropt høyere om. Jeg kan ikke forstå annet enn at Johansens prosa har en bred appell og vil være noe de aller fleste lesende mennesker vil ha glede av. For meg var navnet hennes helt ukjent frem til for noen måneder siden, da Bungalow kom ut og jeg plutselig så navnet hennes over alt: alle snakket om hvor fint hun skriver og anbefalingene haglet inn via ulike sosiale medieplattformer. Jeg ble nysgjerrig. Jeg ba forlaget om et leseeksemplar. Jeg leste boka.
Fortsett Bungalowen fanger

Kontrastenes pangfunksjon

 

kane
Sarah Kane. Photo: http://www.pauphoto.co.uk

I forsøket på å bevege meg mer utenfor den litterære komfortsonen min, har jeg kastet meg ut i noe (som for meg er) helt nytt: å lese teaterstykker, skuespill, tekst skrevet for scenen. Kanskje rister du oppgitt på hodet fordi slik tekst er noe av det du leser mest eller kanskje hever du øyenbrynene fordi du tenker «hvorfor skal hun lese teaterstykker?» Uansett: jeg har tatt en tur inn i den britiske dramatikeren Sarah Kanes verden.
Fortsett Kontrastenes pangfunksjon

Podkast: Om litteraturformidling, med hemmelig bonusspor

Vi er i det produktive hjørnet hva gjelder podkastepisoder for tida, så her kommer en splitter ny sending som du når som helst kan spille rett i øret. I dagens episode har vi besøk av Janne Nygård, nynorsk- og roller derby-entusiast som jobber hos Det Norske Samlaget. Vi diskuterer blant annet om man som litteraturelsker har en plikt til å formidle litteratur, og helt på slutten kommer et hemmelig bonusspor, spilt inn av rakkerungene Janne og Lena. God lytt!

En katedral i verden

Sonja Sacre Cœur
Kristin Berget
Roman
H//O//F, 2015
Anmeldelsen er basert på et leseeksemplar tilsendt fra forlaget

På høyden i Montmartre i Paris ligger den. Sacre-Cœur. Smak på navnet. Bad i fonetisk velbehag. Se på den. Vi kan hente fram alle våre mest pompøse og overdådige superlativer når vi skal beskrive dette bygget.

Le_sacre_coeur_(paris_-_france)
(Foto lånt fra Wikipedia)

I sterk kontrast til den majestetiske bygningen Kristin Bergets første roman henter tittelen sin fra, var det en sped liten sak som landet i postkassa mi rett før jul.
Fortsett En katedral i verden

Podkast: Fordommer i smijernsporten

smijern Vi har lånt dette bildet av @rebekkakronborg på Instagram for å illustrere tittelen på den splitter nye podkast-episoden vår, Fordommer i smijernsporten.
Gjest denne gangen er Empirix-redaktør Ingrid Brubaker.

God lytt!

 

 

 

Mammut-favoritten

IMGP2774Mammutsalget er i full gang, og jeg vil bare dele min absolutte favoritt med dere. Fontini forlag ga i 2014 ut boka Animalium (skrevet av Jenny Broom og illustrert av Katie Scott), et virkelig praktverk av ei bok. Oversettelsen fra engelsk har Simon Stranger gjort. Det er forord av Dr. Sandra Knapp fra Naturhistorisk museum i London, og hun skriver blant annet «Jeg håper vi en gang i fremtiden lever i en verden hvor menneskene deler denne planeten med dyrene på en bedre måte enn i dag. Jorden er, når alt kommer til alt, hjemmet til hver og én av oss.»
Fortsett Mammut-favoritten

Dans, dans, dans gjennom teksten

Fredag kveld var jeg i Operaen. Igjen. Det har blitt en del turer dit etter at jeg flytta til Oslo. Og nei, jeg snakker ikke om opera i Operaen, ikke sang, store kjoler og tyske kjærlighets- eller dødserklæringer i den høyeste C. Jeg ga for så vidt det en sjanse og altså, klassisk opera, men da snakker vi om en verden jeg ikke forstår, en begrensning jeg er aldeles komfortabel med. Fordi det finnes dans. (Det er en referanse til litteratur her inne et sted, jeg lover.)
Fortsett Dans, dans, dans gjennom teksten

Rødme som en statue/ Orgasmen ingen orker å fake

Da jeg studerte skriving og litteratur i USA, hadde jeg en professor med stor lidenskap for poesi. Forelesningene hans var helt fabelaktige, og han fikk meg til å se symbolikk, budskap og paralleller jeg selv aldri hadde oppdaga i mange av tekstene vi leste. På leting etter en tekst jeg skrev i denne perioden, kom jeg her en dag over dette diktet i en bunke med tekster vi analyserte og jobbet med i Creative Writing. Forfatteren er Alice Fulton, en spennende poet som eksperimenterer med form, språk og tematikk på en måte som gjør henne til et beskjentskap verdt å bruke tid på. Fortsett Rødme som en statue/ Orgasmen ingen orker å fake