Skandinavisk inntrykksfest

Jeg er det man kan kalle en vimsete leser. Jeg har ingen rangert leseliste, jeg har bare en voksende stabel med bøker, anbefalinger i hytt og gevær. Jeg bestiller meg bøker på impuls. Jeg leser ikke en bok av gangen, men på gefühlen, litt her og litt der. Jeg innbiller meg imidlertid at jeg nettopp av den grunn er en kreativ leser, en leser som ser muligheter og ikke begrensninger. Det beste med å parallell-lese bøker er nemlig å finne nye sammenhenger. Når alt kommer sammen og får en forbindelse, når brikkene faller på plass. Når bøkene, setningene utfyller hverandre. Når alt, i kombinasjon med litt for mye kaffe, blir en svevende sky av ord og tanker og bilder som gjør hodet lett, løfter en ut av leiligheten og får en til å sveve over husene, parkene, utekafeene.

Det var i hvert fall følelsen jeg hadde når jeg leste Eva Tinds Rosenvej og Leif Holmstrands Tjuvkløfta samtidig. Fortsett Skandinavisk inntrykksfest

Kjærlighet er et brev sendt tusen ganger

9788293237464

Kenneth Moe

Rastløs

Roman

Pelikanen, 2015

I lykkerusen etter en episode av NRKs ”Skam” og frustrasjonen over å måtte vente en hel uke på den neste, spontanså jeg ti av ti episoder av ”Dumpa” fra 2014. Humor-/dramaserien som jeg fant i NRKs nettarkiver tar for seg ti kjærlighetsbrudd basert på sanne hendelser. Hun som blir dumpet av typen mens han gamer, hun som blir dumpet rett etter at faren hennes har hjulpet henne med å flytte inn i hans leilighet, eller han som blir dumpet av dama over en talemelding fra natten før, mens hun spyr over hele frokosten hans. Serien beskrives på nettsiden som ”hjerteskjærende og morsomme historier om unge mennesker som gjør det slutt”. Likevel slår de i underkant av 5 minutter lange episodene meg som mer komiske enn hjerteskjærende. For selv om serien framstiller komiske, stygge og pinlige former for brudd, tar den ikke tak i selve bruddets vesen. Hvordan det føles å bli avvist, forlatt, sveket. Men først og fremst: tiden det tar å komme seg videre. For et brudd, eller en skikkelig avvisning for den saks skyld, er ikke som å rive av en plasterlapp. Det er som å halte rundt med hjertet i gips i uker og måneder til det blir latterlig lite og blekt.

Nettopp det har Kenneth Moe skjønt. Fortsett Kjærlighet er et brev sendt tusen ganger

Inn i mørkets hjerte

InnbundetSvart belte

Marianne Clementine Håheim

Roman

Forlaget Oktober, 2015

 

Litteratur som tar opp mentale problemer kan være en kinkig sak. Om det er snakk om terapeutisk skriving er det gjerne uinteressant for andre enn den det gjelder. I de tilfellene det ikke er det, eller de litterære kvalitetene faktisk rettferdiggjør en utgivelse blir boken allikevel gjerne utelukkende tolket som en selvbiografisk bearbeidelse av egne erfaringer. Jeg skal ikke lyve, Marianne Clementine Håheims roman Svart belte treffer meg mye på grunn av framstillingen av ting jeg selv har vært gjennom. Nettopp derfor har jeg vært så usikker på om jeg skal skrive om denne. Ikke fordi det er ubehagelig å konfronteres med min egen fortid, eller fordi det er vanskelig å unngå å nevne denne i en omtale av Svart Belte. Grunnen til at jeg har fundert lenge over om jeg skal skrive om denne boken eller la være er fordi jeg er redd for ikke å klare å heve blikket fra gjenkjennbare tanker og handlinger og slik gjøre romanen urett som litteratur. Fortsett Inn i mørkets hjerte

Selvutslettende minimalisme

page_1_thumb_large

Vilde Heggem

Kjolen

Lyrikk

Forlaget Oktober, 2016

Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget

Etter en del års erfaring som leser, som litteraturviter og som kritiker er det sjelden jeg er helt rådløs i møte med en tekst, at jeg ikke vet om den er uvanlig treffende eller intetsigende, ikke vet hva jeg skal med teksten. Det siste året har jeg lest mye kortprosa, mye dikt og mye som er en blanding av begge. Jeg elsker den knappe, fragmentariske formen, og det faktum at det er vanskelig å sette noen avgjort merkelapp på teksten. Mitt møte med Vilde Heggems forfatterskap er samtidig mitt første møte med en bok hvor det er kun én setning på hver side. Eller setning og setning, flere ganger er det snakk om bare ett eller to ord. Jeg blar forbløffet, rådvill gjennom boken. Er dette alt? Fortsett Selvutslettende minimalisme

Min type klubb

Jeg har aldri vært noe klubbmenneske. Var med i verken Pennyklubben eller Bamseklubben. Har aldri organisert bokklubb, matlagingsklubb eller strikkeklubb. Jeg var riktignok ufrivillig medlem i speiderklubben og svømmeklubben i flere år før jeg satte ned foten. Var med i fotballforeningen da jeg egentlig for lengst skulle ha sluttet. I en alder av 25 år og elleve måneder var jeg derfor relativt sikker på at klubben min ikke fantes, da jeg plutselig snublet over den en kveld jeg klikket meg uengasjert rundt på nettet. Singelklubben. Fortsett Min type klubb

Et jeg i bevegelse

IMG_6881Jeg har tidligere uttalt at jeg foretrekker korte romaner framfor lange. En av grunnene er at korte bøker gjerne leses over en kortere periode, ideelt sett i løpet av en såkalt ”one sitting” og slik gir en mye mer intens leseropplevelse enn om man leser noen sider nå og da. En av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt på lenge var da jeg en torsdags ettermiddag bare skulle lese et par sider mens jeg spiste. To timer senere hadde lest ut boka. Autobiography of red (1998) av Anne Carson. Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før en amerikansk venn av meg anbefalte henne. Men i løpet av et par timer hadde jeg altså fått enda en yndlingsforfatter. Som også beviser at noen av de sterkeste leseropplevelsene kommer ut av det blå. Fortsett Et jeg i bevegelse

En høyere akilles

 

Intermedialitet er en av vår tids viktigste konsepter. Sosiale medier, reklame, aviser, blogger: faktisk er kombinasjonen av medier med sine uendelige paringsmuligheter for mange nærmest som en religion å regne, der verden fremstår som et eneste medialt samspill. Vi er så vant til å omgås mediale hybridformer, at vi som regel ikke legger merke til hvordan de er kombinert og virker på oss. Ofte er et medium stilt under det andre, innført som en slags fortolkningens jordmor, en opplevelsens salt. Andre ganger er mediene sidestilt og utfyller hverandre, eller peker i motsatt retning. Men noen ganger, noen ganger når to språk, to uttrykk møtes oppstår det en magi som ikke lenger kan beskrives som addisjon, men multiplikasjon. Som gjør at man får lyst til å bla forsiktig, til å ha hviskestemme og stryke over sidene. Fortsett En høyere akilles

Når utsiden teller

I det siste har jeg tenkt en del på bokomslag. Det begynte med at en god venn sendte meg et par linker, noe som førte til at jeg selv begynte å søke opp blogger og artikler, og plutselig scrollet jeg som besatt. På en litteraturblogg er det naturlig at forfatterne får mye heder og ros. Men man hører det sjeldent tales om designeren av bokomslaget, på tross av at det er uvurderlig for bokens appellkraft. For det oppstår en helt spesiell følelse når man stryker hånda over en plettfri eller medtatt bokrygg. Noe som gjør den fysiske boken uerstattelig i mine øyne. Kjærlighet er best analog. Fortsett Når utsiden teller

Å rømme tilbake til seg selv

”I went to the woods because I wished to live deliberately, to face only the essential facts of life and see if I could not learn what it had to teach, and not, when I came to die, discover that I had not lived”   (Henry David Thoreau – Walden)

11A_00326

Å lese bøker blir, som eventyr til fots, fra tid til annen beskyldt for å være eskapisme. Men i stedet for å rømme fra livet, mener jeg, som Thoreau, at denne typen eventyr nettopp kan ta deg tilbake til det. Fortsett Å rømme tilbake til seg selv

Stopp og les (ikke stopp å lese)

stop-what-you-re-doing-and-read-this-”For en som alltid har likt å lese er det å lese en selvfølge. Men nettopp fordi ting er selvfølgelige er de verdt å stille spørsmål ved det. Så hvorfor leser du?”. Dette var et av spørsmålene jeg stilte Lena i denne bloggens aller første innlegg, og et spørsmål en bokelsker burde stille seg selv fra tid til annen. Uansett om du har et opplagt svar parat eller ikke, vil jeg her anbefale en bok som inviterer til å reflektere rundt forholdet til bøker. Stop what you’re doing and read this! og er et slags lesningens manifest utgitt av Vintage Books. Fortsett Stopp og les (ikke stopp å lese)