Skandinavisk inntrykksfest

Jeg er det man kan kalle en vimsete leser. Jeg har ingen rangert leseliste, jeg har bare en voksende stabel med bøker, anbefalinger i hytt og gevær. Jeg bestiller meg bøker på impuls. Jeg leser ikke en bok av gangen, men på gefühlen, litt her og litt der. Jeg innbiller meg imidlertid at jeg nettopp av den grunn er en kreativ leser, en leser som ser muligheter og ikke begrensninger. Det beste med å parallell-lese bøker er nemlig å finne nye sammenhenger. Når alt kommer sammen og får en forbindelse, når brikkene faller på plass. Når bøkene, setningene utfyller hverandre. Når alt, i kombinasjon med litt for mye kaffe, blir en svevende sky av ord og tanker og bilder som gjør hodet lett, løfter en ut av leiligheten og får en til å sveve over husene, parkene, utekafeene.

Det var i hvert fall følelsen jeg hadde når jeg leste Eva Tinds Rosenvej og Leif Holmstrands Tjuvkløfta samtidig. Fortsett Skandinavisk inntrykksfest

Advertisements

Kontrastenes pangfunksjon

 

kane
Sarah Kane. Photo: http://www.pauphoto.co.uk

I forsøket på å bevege meg mer utenfor den litterære komfortsonen min, har jeg kastet meg ut i noe (som for meg er) helt nytt: å lese teaterstykker, skuespill, tekst skrevet for scenen. Kanskje rister du oppgitt på hodet fordi slik tekst er noe av det du leser mest eller kanskje hever du øyenbrynene fordi du tenker «hvorfor skal hun lese teaterstykker?» Uansett: jeg har tatt en tur inn i den britiske dramatikeren Sarah Kanes verden.
Fortsett Kontrastenes pangfunksjon

Min type klubb

Jeg har aldri vært noe klubbmenneske. Var med i verken Pennyklubben eller Bamseklubben. Har aldri organisert bokklubb, matlagingsklubb eller strikkeklubb. Jeg var riktignok ufrivillig medlem i speiderklubben og svømmeklubben i flere år før jeg satte ned foten. Var med i fotballforeningen da jeg egentlig for lengst skulle ha sluttet. I en alder av 25 år og elleve måneder var jeg derfor relativt sikker på at klubben min ikke fantes, da jeg plutselig snublet over den en kveld jeg klikket meg uengasjert rundt på nettet. Singelklubben. Fortsett Min type klubb

Et jeg i bevegelse

IMG_6881Jeg har tidligere uttalt at jeg foretrekker korte romaner framfor lange. En av grunnene er at korte bøker gjerne leses over en kortere periode, ideelt sett i løpet av en såkalt ”one sitting” og slik gir en mye mer intens leseropplevelse enn om man leser noen sider nå og da. En av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt på lenge var da jeg en torsdags ettermiddag bare skulle lese et par sider mens jeg spiste. To timer senere hadde lest ut boka. Autobiography of red (1998) av Anne Carson. Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før en amerikansk venn av meg anbefalte henne. Men i løpet av et par timer hadde jeg altså fått enda en yndlingsforfatter. Som også beviser at noen av de sterkeste leseropplevelsene kommer ut av det blå. Fortsett Et jeg i bevegelse

Mammut-favoritten

IMGP2774Mammutsalget er i full gang, og jeg vil bare dele min absolutte favoritt med dere. Fontini forlag ga i 2014 ut boka Animalium (skrevet av Jenny Broom og illustrert av Katie Scott), et virkelig praktverk av ei bok. Oversettelsen fra engelsk har Simon Stranger gjort. Det er forord av Dr. Sandra Knapp fra Naturhistorisk museum i London, og hun skriver blant annet «Jeg håper vi en gang i fremtiden lever i en verden hvor menneskene deler denne planeten med dyrene på en bedre måte enn i dag. Jorden er, når alt kommer til alt, hjemmet til hver og én av oss.»
Fortsett Mammut-favoritten

En høyere akilles

 

Intermedialitet er en av vår tids viktigste konsepter. Sosiale medier, reklame, aviser, blogger: faktisk er kombinasjonen av medier med sine uendelige paringsmuligheter for mange nærmest som en religion å regne, der verden fremstår som et eneste medialt samspill. Vi er så vant til å omgås mediale hybridformer, at vi som regel ikke legger merke til hvordan de er kombinert og virker på oss. Ofte er et medium stilt under det andre, innført som en slags fortolkningens jordmor, en opplevelsens salt. Andre ganger er mediene sidestilt og utfyller hverandre, eller peker i motsatt retning. Men noen ganger, noen ganger når to språk, to uttrykk møtes oppstår det en magi som ikke lenger kan beskrives som addisjon, men multiplikasjon. Som gjør at man får lyst til å bla forsiktig, til å ha hviskestemme og stryke over sidene. Fortsett En høyere akilles

Rødme som en statue/ Orgasmen ingen orker å fake

Da jeg studerte skriving og litteratur i USA, hadde jeg en professor med stor lidenskap for poesi. Forelesningene hans var helt fabelaktige, og han fikk meg til å se symbolikk, budskap og paralleller jeg selv aldri hadde oppdaga i mange av tekstene vi leste. På leting etter en tekst jeg skrev i denne perioden, kom jeg her en dag over dette diktet i en bunke med tekster vi analyserte og jobbet med i Creative Writing. Forfatteren er Alice Fulton, en spennende poet som eksperimenterer med form, språk og tematikk på en måte som gjør henne til et beskjentskap verdt å bruke tid på. Fortsett Rødme som en statue/ Orgasmen ingen orker å fake

Stopp og les (ikke stopp å lese)

stop-what-you-re-doing-and-read-this-”For en som alltid har likt å lese er det å lese en selvfølge. Men nettopp fordi ting er selvfølgelige er de verdt å stille spørsmål ved det. Så hvorfor leser du?”. Dette var et av spørsmålene jeg stilte Lena i denne bloggens aller første innlegg, og et spørsmål en bokelsker burde stille seg selv fra tid til annen. Uansett om du har et opplagt svar parat eller ikke, vil jeg her anbefale en bok som inviterer til å reflektere rundt forholdet til bøker. Stop what you’re doing and read this! og er et slags lesningens manifest utgitt av Vintage Books. Fortsett Stopp og les (ikke stopp å lese)