Takk for oss!

Denne bloggposten er ikke helt som de andre bloggpostene våre, den skal nemlig forklare hvorfor vi nå legger ned denne bloggen. Kapittelet Enmillionmeter avsluttes her, og selv om det hadde vært mye spenstigere om vi kunne si at det skyldtes kunstneriske uenigheter, er vi to i redaksjonen minst like gode venner som vi var da vi starta, like enige om at litteraturen kan redde verden, om at Skomsvold er dronninga, om at litteraturen faktisk er som en venn for oss, om at det aldri blir nok kaffe, og så videre. Fordi vi driver med dette på den såkalte fritida, trenger vi motivasjon for å fortsette. Oppmuntring, heiing, lesere. Det har det ikke vært så mye av.  En annen mangelvare er tid. Vi har begge flere tekst- og litteraturrelaterte prosjekter gående ved siden av studier og jobb, og nå ser vi at disse i større og større grad er på kollisjonskurs med bloggingen. Kombinert gjør dette at vi nå velger å avslutte Enmillionmeter. Vi takker de av dere som har lest og heia på oss, vi vet hvem dere er og setter stor pris på den støtten vi har fått.

Until next time,
Gina & Lena

 

Kjærlighet er et brev sendt tusen ganger

9788293237464

Kenneth Moe

Rastløs

Roman

Pelikanen, 2015

I lykkerusen etter en episode av NRKs ”Skam” og frustrasjonen over å måtte vente en hel uke på den neste, spontanså jeg ti av ti episoder av ”Dumpa” fra 2014. Humor-/dramaserien som jeg fant i NRKs nettarkiver tar for seg ti kjærlighetsbrudd basert på sanne hendelser. Hun som blir dumpet av typen mens han gamer, hun som blir dumpet rett etter at faren hennes har hjulpet henne med å flytte inn i hans leilighet, eller han som blir dumpet av dama over en talemelding fra natten før, mens hun spyr over hele frokosten hans. Serien beskrives på nettsiden som ”hjerteskjærende og morsomme historier om unge mennesker som gjør det slutt”. Likevel slår de i underkant av 5 minutter lange episodene meg som mer komiske enn hjerteskjærende. For selv om serien framstiller komiske, stygge og pinlige former for brudd, tar den ikke tak i selve bruddets vesen. Hvordan det føles å bli avvist, forlatt, sveket. Men først og fremst: tiden det tar å komme seg videre. For et brudd, eller en skikkelig avvisning for den saks skyld, er ikke som å rive av en plasterlapp. Det er som å halte rundt med hjertet i gips i uker og måneder til det blir latterlig lite og blekt.

Nettopp det har Kenneth Moe skjønt. Fortsett Kjærlighet er et brev sendt tusen ganger

Bungalowen fanger

bungalowBungalow
Inghill Johansen
Roman
Oktober, 2016

Jeg har blitt truffet av fenomenet Inghill Johansen. Rammet. Omfavnet. Bokmålsordboka sier om ordet fenomen at det er «noe merkelig og ualminnelig», altså stemmer det: Inghill Johansen er et fenomen. Merkelig fordi hun er ualminnelig, men mest fordi denne ualminneligheten ikke har blitt ropt høyere om. Jeg kan ikke forstå annet enn at Johansens prosa har en bred appell og vil være noe de aller fleste lesende mennesker vil ha glede av. For meg var navnet hennes helt ukjent frem til for noen måneder siden, da Bungalow kom ut og jeg plutselig så navnet hennes over alt: alle snakket om hvor fint hun skriver og anbefalingene haglet inn via ulike sosiale medieplattformer. Jeg ble nysgjerrig. Jeg ba forlaget om et leseeksemplar. Jeg leste boka.
Fortsett Bungalowen fanger

Inn i mørkets hjerte

InnbundetSvart belte

Marianne Clementine Håheim

Roman

Forlaget Oktober, 2015

 

Litteratur som tar opp mentale problemer kan være en kinkig sak. Om det er snakk om terapeutisk skriving er det gjerne uinteressant for andre enn den det gjelder. I de tilfellene det ikke er det, eller de litterære kvalitetene faktisk rettferdiggjør en utgivelse blir boken allikevel gjerne utelukkende tolket som en selvbiografisk bearbeidelse av egne erfaringer. Jeg skal ikke lyve, Marianne Clementine Håheims roman Svart belte treffer meg mye på grunn av framstillingen av ting jeg selv har vært gjennom. Nettopp derfor har jeg vært så usikker på om jeg skal skrive om denne. Ikke fordi det er ubehagelig å konfronteres med min egen fortid, eller fordi det er vanskelig å unngå å nevne denne i en omtale av Svart Belte. Grunnen til at jeg har fundert lenge over om jeg skal skrive om denne boken eller la være er fordi jeg er redd for ikke å klare å heve blikket fra gjenkjennbare tanker og handlinger og slik gjøre romanen urett som litteratur. Fortsett Inn i mørkets hjerte

Selvutslettende minimalisme

page_1_thumb_large

Vilde Heggem

Kjolen

Lyrikk

Forlaget Oktober, 2016

Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget

Etter en del års erfaring som leser, som litteraturviter og som kritiker er det sjelden jeg er helt rådløs i møte med en tekst, at jeg ikke vet om den er uvanlig treffende eller intetsigende, ikke vet hva jeg skal med teksten. Det siste året har jeg lest mye kortprosa, mye dikt og mye som er en blanding av begge. Jeg elsker den knappe, fragmentariske formen, og det faktum at det er vanskelig å sette noen avgjort merkelapp på teksten. Mitt møte med Vilde Heggems forfatterskap er samtidig mitt første møte med en bok hvor det er kun én setning på hver side. Eller setning og setning, flere ganger er det snakk om bare ett eller to ord. Jeg blar forbløffet, rådvill gjennom boken. Er dette alt? Fortsett Selvutslettende minimalisme

En katedral i verden

Sonja Sacre Cœur
Kristin Berget
Roman
H//O//F, 2015
Anmeldelsen er basert på et leseeksemplar tilsendt fra forlaget

På høyden i Montmartre i Paris ligger den. Sacre-Cœur. Smak på navnet. Bad i fonetisk velbehag. Se på den. Vi kan hente fram alle våre mest pompøse og overdådige superlativer når vi skal beskrive dette bygget.

Le_sacre_coeur_(paris_-_france)
(Foto lånt fra Wikipedia)

I sterk kontrast til den majestetiske bygningen Kristin Bergets første roman henter tittelen sin fra, var det en sped liten sak som landet i postkassa mi rett før jul.
Fortsett En katedral i verden

Dans, dans, dans gjennom teksten

Fredag kveld var jeg i Operaen. Igjen. Det har blitt en del turer dit etter at jeg flytta til Oslo. Og nei, jeg snakker ikke om opera i Operaen, ikke sang, store kjoler og tyske kjærlighets- eller dødserklæringer i den høyeste C. Jeg ga for så vidt det en sjanse og altså, klassisk opera, men da snakker vi om en verden jeg ikke forstår, en begrensning jeg er aldeles komfortabel med. Fordi det finnes dans. (Det er en referanse til litteratur her inne et sted, jeg lover.)
Fortsett Dans, dans, dans gjennom teksten

I hver sine presens

skriveFlamme forlag har samlet 55 tekster om å skrive. I forordet skriver redaktør Nils-Øivind Haagensen om hvordan skriveprosessen ofte er noe forfatteren ender opp med å være alene om. Man skal ikke fortelle noen om det man skriver på nå, om ideene eller prosjektene som ligger og gjærer, og når ideen har blitt bok og alle kan lese, er forfattere flest i gang med noe nytt. Han introduserer derfor boka som en samling historier «Om hvordan skriving finner eller fant sted i hver sine presens.»
Fortsett I hver sine presens

En roman(se) er mer enn en god historie

ibsen. jarJar

Leonard Ibsen

Roman

Tiden, 2015

(leseeksemplar fra forlaget)

 

Å lese bøker minner på mange måter om det å date. Man må gjennom en rekke mer eller mindre dølle før man kommer over noe som det er verdt å samle på. Det er ikke det at de nødvendigvis er helt håpløse (ikke for det, det finnes de som man aldri vil se igjen). De kan være helt kurante å tilbringe et par kvelder med. Men det treffer bare ikke, engasjerer ikke. Ordene preller av som IPA på hipsterregnjakka. Etter mange nok slike likegyldige treff kan man begynne å lure på om man har blitt både bitter og hardhudet. Men før man vet ord av det kommer den ut av det blå. Den ene som gjør at kroppen i løpet av et øyeblikk har glemt basale funksjoner som å puste, pumpe blod og stå oppreist.

Fortsett En roman(se) er mer enn en god historie

Livet i dypet

InnbundetMorten A. Strøksnes

Havboka. Eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider

Sakprosa

Forlaget Oktober, 2015

(leseeksemplar fra forlaget)

 

”Alla vill till himmelen men få vill ju dö” synger Timbuktu. Det virker imidlertid heller som om det er havet alle lengter til. Det er i hvert fall inntrykket man får om man ser til fjorårets boktitler. Intet mindre enn tre bøker med hav i tittelen leste jeg i 2015. Slektskapet i titlene til tross, viste deg seg imidlertid å være tre svært forskjellige bøker. Der Erlend Wichnes Hav, sløyd er en diktsamlingen med havet som hovedtema, er Caroline Kaspara Palonens Det er mitt hav en roman der havet bare spiller en birolle. Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider er på sin side noe så spesielt som en sakprosabok om håkjerringfiske. Sistnevnte tittel er en av mine absolutte favoritter og kanskje litt av grunnen til at boken har fått så mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Tittelen, men ikke desto mindre det faktum at boken holder det den lover. Fortsett Livet i dypet