Podkast: Fordommer i smijernsporten

smijern Vi har lånt dette bildet av @rebekkakronborg på Instagram for å illustrere tittelen på den splitter nye podkast-episoden vår, Fordommer i smijernsporten.
Gjest denne gangen er Empirix-redaktør Ingrid Brubaker.

God lytt!

 

 

 

Et jeg i bevegelse

IMG_6881Jeg har tidligere uttalt at jeg foretrekker korte romaner framfor lange. En av grunnene er at korte bøker gjerne leses over en kortere periode, ideelt sett i løpet av en såkalt ”one sitting” og slik gir en mye mer intens leseropplevelse enn om man leser noen sider nå og da. En av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt på lenge var da jeg en torsdags ettermiddag bare skulle lese et par sider mens jeg spiste. To timer senere hadde lest ut boka. Autobiography of red (1998) av Anne Carson. Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før en amerikansk venn av meg anbefalte henne. Men i løpet av et par timer hadde jeg altså fått enda en yndlingsforfatter. Som også beviser at noen av de sterkeste leseropplevelsene kommer ut av det blå. Fortsett Et jeg i bevegelse

Mammut-favoritten

IMGP2774Mammutsalget er i full gang, og jeg vil bare dele min absolutte favoritt med dere. Fontini forlag ga i 2014 ut boka Animalium (skrevet av Jenny Broom og illustrert av Katie Scott), et virkelig praktverk av ei bok. Oversettelsen fra engelsk har Simon Stranger gjort. Det er forord av Dr. Sandra Knapp fra Naturhistorisk museum i London, og hun skriver blant annet «Jeg håper vi en gang i fremtiden lever i en verden hvor menneskene deler denne planeten med dyrene på en bedre måte enn i dag. Jorden er, når alt kommer til alt, hjemmet til hver og én av oss.»
Fortsett Mammut-favoritten

En høyere akilles

 

Intermedialitet er en av vår tids viktigste konsepter. Sosiale medier, reklame, aviser, blogger: faktisk er kombinasjonen av medier med sine uendelige paringsmuligheter for mange nærmest som en religion å regne, der verden fremstår som et eneste medialt samspill. Vi er så vant til å omgås mediale hybridformer, at vi som regel ikke legger merke til hvordan de er kombinert og virker på oss. Ofte er et medium stilt under det andre, innført som en slags fortolkningens jordmor, en opplevelsens salt. Andre ganger er mediene sidestilt og utfyller hverandre, eller peker i motsatt retning. Men noen ganger, noen ganger når to språk, to uttrykk møtes oppstår det en magi som ikke lenger kan beskrives som addisjon, men multiplikasjon. Som gjør at man får lyst til å bla forsiktig, til å ha hviskestemme og stryke over sidene. Fortsett En høyere akilles

Dans, dans, dans gjennom teksten

Fredag kveld var jeg i Operaen. Igjen. Det har blitt en del turer dit etter at jeg flytta til Oslo. Og nei, jeg snakker ikke om opera i Operaen, ikke sang, store kjoler og tyske kjærlighets- eller dødserklæringer i den høyeste C. Jeg ga for så vidt det en sjanse og altså, klassisk opera, men da snakker vi om en verden jeg ikke forstår, en begrensning jeg er aldeles komfortabel med. Fordi det finnes dans. (Det er en referanse til litteratur her inne et sted, jeg lover.)
Fortsett Dans, dans, dans gjennom teksten

Når utsiden teller

I det siste har jeg tenkt en del på bokomslag. Det begynte med at en god venn sendte meg et par linker, noe som førte til at jeg selv begynte å søke opp blogger og artikler, og plutselig scrollet jeg som besatt. På en litteraturblogg er det naturlig at forfatterne får mye heder og ros. Men man hører det sjeldent tales om designeren av bokomslaget, på tross av at det er uvurderlig for bokens appellkraft. For det oppstår en helt spesiell følelse når man stryker hånda over en plettfri eller medtatt bokrygg. Noe som gjør den fysiske boken uerstattelig i mine øyne. Kjærlighet er best analog. Fortsett Når utsiden teller

Rødme som en statue/ Orgasmen ingen orker å fake

Da jeg studerte skriving og litteratur i USA, hadde jeg en professor med stor lidenskap for poesi. Forelesningene hans var helt fabelaktige, og han fikk meg til å se symbolikk, budskap og paralleller jeg selv aldri hadde oppdaga i mange av tekstene vi leste. På leting etter en tekst jeg skrev i denne perioden, kom jeg her en dag over dette diktet i en bunke med tekster vi analyserte og jobbet med i Creative Writing. Forfatteren er Alice Fulton, en spennende poet som eksperimenterer med form, språk og tematikk på en måte som gjør henne til et beskjentskap verdt å bruke tid på. Fortsett Rødme som en statue/ Orgasmen ingen orker å fake

Å rømme tilbake til seg selv

”I went to the woods because I wished to live deliberately, to face only the essential facts of life and see if I could not learn what it had to teach, and not, when I came to die, discover that I had not lived”   (Henry David Thoreau – Walden)

11A_00326

Å lese bøker blir, som eventyr til fots, fra tid til annen beskyldt for å være eskapisme. Men i stedet for å rømme fra livet, mener jeg, som Thoreau, at denne typen eventyr nettopp kan ta deg tilbake til det. Fortsett Å rømme tilbake til seg selv

Stopp og les (ikke stopp å lese)

stop-what-you-re-doing-and-read-this-”For en som alltid har likt å lese er det å lese en selvfølge. Men nettopp fordi ting er selvfølgelige er de verdt å stille spørsmål ved det. Så hvorfor leser du?”. Dette var et av spørsmålene jeg stilte Lena i denne bloggens aller første innlegg, og et spørsmål en bokelsker burde stille seg selv fra tid til annen. Uansett om du har et opplagt svar parat eller ikke, vil jeg her anbefale en bok som inviterer til å reflektere rundt forholdet til bøker. Stop what you’re doing and read this! og er et slags lesningens manifest utgitt av Vintage Books. Fortsett Stopp og les (ikke stopp å lese)